Å tenne lys blir et stadig sterkere symbol i sorgen – Landes Begravelsesbyrå

Å tenne lys blir et stadig sterkere symbol i sorgen

Gravstell, Lyngdal kirke

LYSTENNING: I 1991 tente 40 prosent av befolkningen lys på ei grav i løpet av det siste året. I 2008 var andelen steget til 59 prosent. Her illustrert fra kirkegården ved Lyngdal kirke. (Illustrasjonsfoto: Erlend Haddeland, Media Sør)

av Erlend Haddeland (Media Sør)

Det å kle seg ut og rope «knask eller knep» har festet seg som en tradisjon for mange her til lands i disse dager. Samtidig er det en annen skikk som fortsatt står sterkere i den norske folkesjela enn halloween: Lystenning.

Mange tenner lys på graven til sine kjære i løpet av året. Det er en tradisjon som har blitt sterkere med årene i Norge.

I løpet av året er det mange som pynter ved gravene til avdøde venner eller familiemedlemmer, viser tall fra Institutt for kirke-, religions- og livssynsforsking.

Lyset i den kollektive folkesjela

I disse dager skjer lystenning ofte i forbindelse med allehelgensdag, som i tillegg til å være en helgenmesse i kirken, også er en minnedag for de døde. Den markeres første søndag i november i Den norske kirke, og 1. november i Den katolske kirke.

Selv om det blir stadig mer vanlig med digitale minnesider, har tradisjonen med å tenne lys på graver en posisjon som ikke ser ut til å glippe med den første, skal vi tro forskermiljøet.

– Lys som sorgsymbol har hatt stadig større utbredelse i Norge, sier Olaf Aagedal ved KIFO – Institutt for kirke-, religions- og livssynsforsking.

Mer og mer populært

Han viser til tall først publisert på kirken.no som viser at lystenning på graver har vært en voksende tradisjon her til lands.

– Du trenger ikke å gå ofte til kirken eller tro på en gud for å være med på lystenning.

 

I 1991 tente 40 prosent av befolkningen lys på ei grav i løpet av det siste året. I 2008 var andelen steget til 59 prosent.

– Økningen var høyere enn det mange hadde trodd. Den stigende tradisjonen med lystenning viser at dette er et inkluderende uttrykk som mange tiltrekkes av. Lystenning på graven trenger ikke knyttes opp til at man er religiøs, det er derimot et åpent uttrykk som man kan legge mye forskjellig i, sier Aagedal.

Den eldre og den yngre generasjon

Når det kommer til stell av gravplasser og lystenning, understreker Erik Lande i Landes Begravelsesbyrå at det ikke finnes noen fasit på hva man skal gjøre, og hvordan man skal uttrykke sorgen.

– Folk sitt forhold til gravplasser er veldig individuelt. For noen er det ekstra viktig at alt skal være på stell. Det ser vi særlig blant den eldre generasjonen. Den yngre generasjonen kan ha et mindre forhold til gravstell enn den eldre generasjonen. Vi har digitale minnesider og bilder på Facebook som man har lettere tilgang til. Men det er ingen fasit på hvordan trenden er her blant de ulike generasjonene, sier Erik Lande i Landes Begravelsesbyrå.

Erik Lande på kirkegården 2
INDIVIDUELT: – Folk sitt forhold til gravplasser er veldig individuelt, sier Erik Lande i Landes begravelsesbyrå. (Foto: Erlend Haddeland, Media Sør)

Innflytelse fra TV

Olaf Aagedal ved KIFO viser også til at TV-bilder har vært viktig for tradisjonens vekst.

– Lystenning er et visuelt ritual som egner seg godt for fjernsyn. Av spesielle begivenheter som har skapt oppmerksomhet rundt dette, finner vi kong Olavs død i 1991. Da var lystenning et tydelig kollektivt sorguttrykk, mens å tenne lys ved graven til en venn eller familiemedlem er noe individuelt. Lystenning har blitt en fast tradisjon der det skjer plutselige dødsfall i forbindelse med brå død, som ved trafikkulykker der man tenner lys ved ulykkesstedet. Ofte er det slik at man åpner den lokale kirken ved slike hendelser, slik at man kan tenne lys.

En religionssosiolog bekrefter lystenningens posisjon i det norske samfunnet:

– Lystenning i det offentlige rom er blitt et legitimt uttrykk for sorg, savn og fortvilelse rundt død. Tidligere var eksponering av slike følelser forbeholdt privatsfæren, sier Ida Marie Høeg, religionssosiolog ved Stiftelsen Kirkeforskning, til Vårt Land.

Aagedal beskriver lystenningen som «et ritual som fanger opp den brede folkekirkeligheten».

– Du trenger ikke å gå ofte til kirken eller tro på en gud for å være med på lystenning.

Syntes du denne artikkelen var interessant? Del den gjerne med dine venner.