av Lejla Sijamija Bahtijar, Lars Rødseth og Remi A. Netteland (Media Sør)

Mange bruker mye energi på skyldfølelse og negative tanker i forbindelse med tapet av noen de er glad i. Vi tok oss en lunsj sammen med stresscoach Annie Tønnessen, som selv mistet sin venninne i kreft. Vi ville høre Annies historie, og lære om hvordan hun arbeider med mennesker som er i sorg.

På Provianten restaurant i Mandal står en rykende varm kanne med te på et bord ved vinduet. Ved bordet sitter Annie Tønnessen. Annie har mange gode minner fra akkurat dette stedet. Her var det livlig skravling og hjertelige latterutbrudd. Spesielt godt husker Annie kaféopplevelsene med hennes nå avdøde venninne Kristine. Kristine måtte dessverre gi tapt for kreften.

Alle mennesker vil på et tidspunkt i livet oppleve sorg. Vi ønsket å høre hvordan en stresscoach ser på sorgbearbeidelse. Det er derfor vi har invitert Annie Tønnessen til en samtale. Hun er coach for Reduser Stress i Mandal, og har erfaring med og viktig fagkunnskap om akkurat disse spørsmålene.

Jobbet ekstra for å glemme

På spørsmål om hvordan Annie selv taklet sin gode venninnes bortgang, svarer hun først med et smil. Annie tror ikke det finnes noen enkel oppskrift. Sorg oppleves forskjellig fra menneske til menneske.

– Det finnes flere typer sorg. I mitt tilfelle syntes jeg at det var litt skummelt, fordi jeg manglet verktøyene til å ta fatt på bearbeidelsen, sier Annie.

Annie visste ikke helt hvordan hun skulle takle sorgen. Selv i tilfeller hvor man er klar over at livet kanskje snart kan ta slutt, opplever man ofte tapet som et sjokk. Annie opplevde å miste en klippe i livet sitt. Men hun husker spesielt godt hva Kristine sa til henne på sitt siste.

– Noe av det siste Kristine sa til meg før hun døde var: «Annie, du må huske å nyte livet». Hvordan skulle jeg nyte livet når jeg hadde mistet min beste venninne? Det ble for vanskelig. Først ville jeg bare glemme. Jeg ville bare kjøre på med jobb, la dagene gå, ikke tenke så mye.

Gi tankene plass

Stemningen inne på Provianten er som vanlig lun og varm. Ordene liksom forsvinner litt inn i veggene idet de er uttalt. Det er en god atmosfære her. Vi tenker at dette er et sted hvor mennesker treffes og snakker om ting. Og vi ser for oss kaffekoppene som Annie og Kristine hadde sammen her, i en annen tid.

Det lukter litt jul. Vi sitter i en sofa fylt av puter og tepper og ser på menneskene som haster avsted i alle julens ærend.

– Hvordan kan man bedre takle sorg og stressreaksjoner i forbindelse med tragedier i nære relasjoner?

Annie tar seg tid før hun svarer, som om hun vet at svarene er viktige.

– Det er klart at sorgen gjør noe med tankene våre. Vi har mellom førti og seksti tusen tanker i hodet hver dag. Det er viktig å la sorgen komme fram i tankene. Vi må våge å kjenne litt på den. Det er viktig å la følelsene komme fram, men i utgangspunktet jobber jeg først med det å skifte fokus. En må rett og slett forsøke å fokusere på gode minner og erfaringer som en har med avdøde. Det kan hjelpe veldig, selv om en samtidig kan kjenne på dyp sorg.

Annie peker også på at samtale med andre pårørende gir plass til tankene og kan gi lindring for både en selv og andre.

– Et annet fokus kan være andre etterlatte. Jeg var så heldig å ha god kontakt med barna til min avdøde venninne. Vi hadde møter hvor vi pratet om det som hadde skjedd. Det hjelper godt å prate med andre om tunge tanker. Å hjelpe andre mennesker gjennom sorg kan også være godt for egen sorgbearbeidelse.

Brukte sosiale medier

Annie forteller at hun bestemte seg for å skrive om sorgprosessen. Hun begynte å dele erfaringer via sosiale medier, og fikk veldig gode tilbakemeldinger. Etter hvert begynte hun å skrive ett innlegg fast hver uke. Det hun fortalte skulle komme fra hjertet. Responsen hun fikk var overveldende. Tilbakemeldinger strømmet inn både på Facebook og Messenger, men også på e-post.

– Selv om jeg som fagperson godt kan snakke om sorgen fra et vitenskapelig ståsted, merket jeg at folk var mer opptatt av å snakke om følelser som savn og sorg, forteller Annie. Å skrive en bok har vært en viktig del av min sorgprosess. Jeg har vært helt åpen, og jeg har skrevet akkurat hva jeg føler. Mange ganger har tårene rent ned i tastaturet mens jeg skrev. Det var en tøff oppgave.

Annie forteller at mange gjerne tenker at sorgen har blitt borte etter noe tid. Derfor slutter venner gjerne å spørre hvordan det går. Men for dem som har mistet en nær person, vil savnet aldri bli helt borte. Selv om dager og år går, møter vi på situasjoner som minner oss på den som ikke er med oss lenger.

– Min avdøde venninne og jeg satt her på Provianten første gang hun gikk med parykk etter kreftbehandling. Hun var tøff som våget å møte samfunnet, selv med så dystre prognoser. Hun utfordret seg selv. Hennes styrke har gitt meg mot til å tørre å skrive en bok. Kristine har gitt meg mot til å være den jeg er. Jeg er god nok. Hennes livsmot rørte ved noe i meg som menneske.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Skyldfølelsen som stjeler energi

Når Annie Tønnessen skal hjelpe mennesker med sorgprosessen, må hun gjerne gå litt i dybden på hva som rører seg i følelseslivet. Ofte finner man at mennesker bærer på selvbebreidelse. Det kan være ulike ting de har dårlig samvittighet for i forhold til den de sørger over.

– Mange tenker gjerne tanker som at de skulle hjulpet til mer, ringt oftere, sagt noe i begravelsen eller at de aldri fikk tatt skikkelig farvel. For noen er det vanskelig å tilgi seg selv. Da må man finne strategier for komme forbi alle negative tanker og bekymringer, sier Annie.

Det kan være nyttig å minne seg selv om at den avdøde nok ville ha ønsket oss alt godt i livet, at de ikke ville ønsket oss et liv fylt med bekymring og selvbebreidelse. Annie Tønnessen stiller spørsmål om hva man vil bruke tiden sin på, og oppfordrer til å fokusere på det som virkelig er betydningsfullt for hver enkelt.

– Det er bedre å skifte fokus til det som faktisk er viktig i livet, i stedet for å bebreide seg selv, sier Annie.

Det hjelper å være sosial

Annie forklarer at mennesker i sorg skal finne tilbake til lykken og livsgleden. Fokus på hvordan vi bruker tiden er viktig for at vi skal ha det bra i livet. En måte å komme dit på, er å finne nye handlingsmønstre. Man skal ikke bli sittende alene med tankene.

Det å være sosial reduserer faktisk stressnivået. Det å ta seg daglige turer ute i naturen kan også være godt for å bearbeide negative tanker.

– Ved sorg produseres stresshormoner daglig. Det å ta seg en spasertur brenner faktisk også stresshormoner, forteller Annie.

Annie oser av positivitet, selv her hun sitter og forteller om tapet av sin gode venninne. Vi forstår at hun har fått det på avstand siden det er lenge siden nå. Men sorgen og tapet av venninnen er ikke fjernt. Sorgen har bare forandret seg. Det er de gode minnene om Kristine som lever hos Annie nå.

– Kristine ville ønsket nettopp det. At jeg er glad i livet mitt, er positiv og nyter alle de gode minnene som vi lagde sammen. Og at jeg hjelper andre mennesker.

Syntes du denne artikkelen var interessant? Del den gjerne med dine venner.

[fblike]