av Erlend Haddeland (Media Sør)

En kort telefonsamtale forteller en hel del om hvordan en gravferdskonsulent med 26 års erfaring møter folk som sørger.

Det klakker i svarte lakksko på parketten. Jan Arve Tjørsvåg åpner døren inn til kontoret hos Landes begravelsesbyrå, og ganske snart fylles to kaffekopper av væske som holder samme fargetoner som skjorta og skoene hans.

Et smil og en åpen hånd som peker mot møblene, og vipps, vi sitter i hver vår lenestol med hånden knugende på en hvit, varm kopp.

I 26 år har han vært gravferdskonsulent med utgangspunkt i Flekkefjord, men han er nok den i byrået som i tillegg reiser mest i distriktene utenfor hjemkommunen, antar han. Avtalen vår er et intervju om hva han har lært og erfart etter over et kvart århundre i møte med pårørende.

Så ringer telefonen, og praten vår må settes på vent.

Men nettopp denne innkomne telefonsamtalen skal snart vise seg å fortelle mye om hvordan Jan Arve Tjørsvåg møter mennesker.

 

Samtalen

I utgangspunktet er det litt uoppdragent å lytte til andres telefonsamtaler, men Tjørsvåg viser med hendene at det bare er å bli sittende frem til han er ferdig i telefonen.

De to i hver sin ende av tråden, har pratet sammen tidligere, viser deg seg. Jan Arve snakker rolig, med luft i stemmen. I den andre enden, et menneske som akkurat har mistet noen de er glad i.

Telefonsamtalen viser seg å ha som formål å avtale tidspunkt for samtale, samt en siste sjekk på en avisannonse som skal rykkes inn for å kunngjøre dødsfallet og tidspunkt for begravelse.

– Hvilket klokkeslett tror du kunne vært greit for din del? Det som er greit for dere, det prøver vi å få til.

De snakker om tidspunkt for samtale. Tjørsvåg er fleksibel, også på ettermiddagstid, forteller han, og gjentar:  

– Det som er greit for dere, det prøver vi å få til.

Personen i den andre enden takker etter hvert for praten og de legger på.

 

– Det er rikt å kjenne på at man kan hjelpe folk.

Jan Arve Tjørsvåg, gravferdskonsulent

26 år med tilrettelegging

Tilbake igjen i lenestolene.

Den setningen der: «det som er greit for dere, det prøver vi å få til», den har du sagt mange ganger, eller?

Han titter opp og ser ut i luften et par sekunder.

– Ja.

– Hver gang?

– Stort sett. Det er jo det jobben min handler om: Å legge til rette for de pårørende. Jeg kan ikke gå inn å styre pårørende, det skal jeg ikke gjøre heller. Jeg eier ikke deres sorg. Min jobb er å være en tilrettelegger, svarer Jan Arve Tjørsvåg.

Les også: Tormod Lindland har spilt i over 1500 begravelser

I 26 år har han jobbet ved Landes Begravelsesbyrå som gravferdskonsulent.

– Skal du være veldig stygg med meg, er den egentlige betegnelsen senior gravferdskonsulent, men det trenger du ikke kalle meg, sier han og ler.

I bunn og grunn handler det om én ting

Praten går videre. Vi snakker blant annet om de mer tøffe telefonsamtalene etter et dramatisk dødsfall, om syning av den avdøde før begravelsen, og om hva som gir jobben mening.

Tjørsvåg har et stort spenn av erfaringer. Til syvende og sist handler det om å hjelpe folk, rett og slett være til stede for dem, forteller han.

– Det å bli vist tillit hos pårørende, det gir meg mening. Det kjennes meningsfullt å både være til hjelp for folk som opplever situasjonen de er i som veldig dramatisk, og også for dem der dødsfallet hos et familiemedlem var ventet. Det er rikt å kjenne på at man kan hjelpe folk.

Om samtalen: Noen ganger er det ikke noe å si, man må bare være til stede

Et spekter av følelser. Både på telefon og ansikt til ansikt med pårørende er veien kort fra sorg og savn, til muntre minner.

En viktig egenskap

Møter med mennesker gjennom 26 år, har gjort ham til en «ganske god menneskekjenner», tror han.

– Man lærer seg litt til hvordan folk er, og hva de reagerer på. Man føler seg jo litt frem, svarer han på spørsmål om hvordan han forholder seg til folk han møter kort tid etter et dødsfall i familien.

Erik Lande kommenterer: Gi meg en god grunn til å nekte en sang som avdøde elsket

Jan Arve Tjørsvåg har en drøss med møter med mennesker på minnet, men taushetsplikten og respekten for pårørende gjør at han ikke kan gå inn i hver enkelt historie.

Kaffen er for lengst drukket opp, og vi sitter igjen med en følelse av at for Jan Arve, er ikke dette bare en jobb.

Den erfarne gravferdskonsulenten skal videre til en samtale et sted i Listerregionen, og vi rekker en kjapp tur ut for å ta noen bilder. Smilet er ikke langt unna, og på vei ut døren stopper han opp et lite sekund.

– Vent litt, jeg skal bare fikse sveisen.

Syntes du denne artikkelen var interessant? Del den gjerne med dine venner.

[fblike]